Årets sommerutstilling inviterer til en mangesanselig eksperimentering med gjenbruksmaterialer fra Svelviks og Sandes lokale bedrifter i kombinasjon med historiske mønstre fra Berger. Mønster finnes i naturen, kulturen, industrien og filosofien – og utstillingen åpner mange dører inn til en spennende og gjenkjennelig tematikk.

Utstillingen er tredelt. I tillegg til den interaktive delen, stiller kunstnerne Pippip Ferner og Margrethe Ulvik ut sine arbeider innenfor samme tema – mønster.

Plastic Revisited // Pippip Ferner

Prosjektet Plastic Revisited retter søkelyset på marin plastforurensing. I utstillingen settes plastarbeidene i relasjon til museets tekstilhistorie. «Berger og Fossekleven» har vært en viktig del av norsk industrialisering. Berger er mest kjent for ullpledd med tradisjonsrike mønster, men under fattige kår ble tekstiler laget av filler (shoddy) som på sett og vis kan sammenlignes med den funnede plasten i Ferners arbeider.

Prosjektet består av en kombinasjon av små og store vevde og strikkede installasjoner av funnet mykplast (poser, emballasje, fiskesnøre mm) der Pippip Ferner utforsker håndverksmetoder innenfor tekstiltradisjonen for å belyse miljøproblemet fra blant annet utslipp av mikroplast knyttet til dagens tekstilproduksjon.

Ferner plukker plast daglig, langs vei, i skog og langs kysten. Plasten sorteres i to hovedkategorier, hardplast og mykplast. All mykplasten implementeres i prosjektet Plastic Revisited. I tillegg kommer mykplast fra husholdning, jordbruk, fiskerinæring og industri. Alt blir vasket, klippet, for så å strikkes, veves eller flettes. Plastproblematikken blir gjort synlig gjennom håndverk normalt ble sett på som tradisjonelle feminine og dagligdagse sysler. 
Noen av arbeidene er det mulig å jobbe videre på for publikum, feks et ca to meter bred installasjon satt sammen av flere remser strikket av plastposer og som flyter utover gulvet. 
De vevde arbeidene er laget av funnet plast fra avslitte deler fra presenning, plastsekker, plast fra byggeindustri, rundballplast, palleplast, fiskerelatert tau, fiskegarn mm. 

På avstand ser arbeidene forlokkende ut og fremstår som om de er laget av et naturmateriale – en morbid estetikk. Først tett på opplever man det som plast. Det som ser ut som myke lange ull tråder er nylontau og såkalt dollyrope. Disse trådene er stive og hele arbeidet har en eim av olje, gammel tang og plast.  
Et paradoks med disse plastarbeidene er at de ikke tåler sol eller dagslys over tid. Hundrevis av timers arbeid vil falme og smuldre opp til små biter, og opphøre som kunstverk, men vil allikevel alltid eksistere. Som mikroplast – så nanoplast.

Mønstre på og mønstre av // Margrethe Ulvik

Margrethe Ulvik er norskkanadisk tekstikunstner. Våren 2018 hadde hun et 2 måneders opphold som gjestekunstner i Fossekleiva.
Gjennom daglige studier i Berger museums mønstersamling oppdaget hun hvordan mønsterdesign har sine røtter i naturen (det evige) og sine føtter i kulturen (det bevegelige). Dette oppholdet førte til en sterk interesse for hennes eget personlige forhold til mønster og hvordan dette kan utrykkes i vevde bilder.
Margrethe Ulvik er tilbake i Fossekleiva i juni og juli.

I årets sommerutstilling viser hun arbeider inspirert av Inger Johanne Ramstads skisser fra 1960 årene, funnet i Berger museums samling.

 

Årets sommerutstilling er kuratert gjennom et samarbeid mellom utstillingsdesigner Christine Lohre, Hanne S Østerud (leder for Berger museum og avdelingsdirektør i NordJarlsbergmuséene) og Franzisca Aarflot (daglig leder for Fossekleiva kultursenter).

Utstillingstekst: Nina Odegard

Utstillingsdesign: Christine Lohre

Audiovisuelle elementer: Mugetuft duo (Peter Knudsen og Tellef Øgrim)